Så skjedde det dessverre igjen. 2 tenåringsgutter mistet livet i en fatal utforkjøringsulykke ved Moi i Lund kommune i Rogaland. Nok en gang skjedde det på en lavtrafikkert fylkesveg som ikke var sikret godt nok mot utforkjøringer.

Dette er dessverre enda en ulykke som kunne vært unngått, men som endte i en tragedie på grunn av manglende sikring. Det er selvfølgelig lett å si i ettertid at «her burde det ha vært rekkverk», noe flere allerede har gjort. Og selvfølgelig burde det ha vært rekkverk der! Sannsynligvis vil det bli det i nær fremtid også. Det er bare så altfor sent. 

Men er dessverre ikke noe mer vi kan gjøre akkurat her nå, enn å sikre det som står usikret. Astrid Eide, enhetsleder for veg og forvaltning i fylkeskommunen, svarte NRK at «vi gjør det i kan med de økonomiske rammene som er prioritert». Det finnes ingen tvil i min sjel om at stemmer. De økonomiske rammene de har er dessverre bare så altfor små. Fylkene tok over forvaltningsansvaret for ca. 44 000 km fylkesveg i 2020, uten at det fulgte med ressursene som trengs for å forvalte de. Og ikke bare det, de overtok også et vanvittig etterslep som nå er anslått til å være 100 milliarder bare på fylkesveiene.

Fylkesvei 4242 Moivegen er dessverre på ingen måte en unik strekning i så måte, og utfordringen med at den ikke er godt nok sikret er heller ikke unik. Dette er derimot bare nok et eksempel på at vi har en lang veg å gå for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

En del personer har i senere år tatt til orde for at mange av de enkleste metodene for å nå visjonen er brukt, og at det vil være vanskeligere å fortsette nedgangen i alvorlige ulykker. Jeg mener denne ulykken er et meget tydelig eksempel på at den påstanden er feil. Det handler foreløpig veldig mye mer om bevilgninger og prioriteringer enn om utvikling av nye måter å redusere ulykkestallene på. Vi har milevis med veger som på langt nær er sikret i henhold til det vi vet i dag er nødvendig for å unngå personskadeulykker.

Jeg må også komme med en kommentar til fylkets uttalelse om at «Da den ble bygget var det ikke krav om autovern». Veldig mange veier ble bygget før det ble krav om rekkverk. Skulle vi bare montert rekkverk på nye veger og latt være å sikre de gamle bare fordi det ikke var krav om rekkverk da de ble bygd så hadde vi nesten ikke hatt rekkverk i Norge, og ulykkestallene ville vært der etter. Dette er rett og slett ikke et argument som kan brukes.

Det har faktisk vært krav om rekkverk langs slike skråninger som ender i vann så langt tilbake som jeg har klart å finne regler på det. Allerede i Håndbok 017 Geometrisk utforming fra 1978 står det følgende: 

«Vann ved fyllingsfoten. Vann regnes som farlig dersom kjøretøyet uten å velte vil kunne havne på et dyp som overstiger 1,0 meter (eller dybde 0,5 m der det er fare for velt). (…) Rekkverk settes kun opp når den dimensjonerende horisontale avstand l mellom vann og kjørebanekanten en mindre enn som vist i figur XI-2.2.»

Figur XI-2.2 er en tabell som tilsvarer dagens sikkerhetsavstand og bestemmes ut fra ÅDT og fartsgrense. For 50 km/t og ÅDT mellom 0 og 1500 er denne verdien 2 meter. Siden det er mindre enn 2 meter til skråningstopp til den bratte skråningen langs Moivegen betyr det at det allerede i 1978 var krav om rekkverk på denne strekningen, og alle oppdateringer av regelverk siden har hatt det samme eller strengere krav. Det igjen betyr at det har vært krav om rekkverk på strekningen i minst 45 år. Alle inspeksjoner eller befaringer siden da burde ha påpekt dette og sørget for utbedring. 

At fylkeskommunene og andre vegeiere gjør så godt de kan med de pengene de har er jeg ikke i tvil om. Men at det ikke bevilges mer penger til trafikksikkerhet gjennom de tiltakene vi vet virker, er en viktig grunn til at vi ikke er nærmere å nå nullvisjonen enn vi er. Jeg mener at vi som nasjon burde hatt råd til å sørge for tryggere veger. Da hadde vi sluppet å miste to ungdommer som knapt hadde begynt på livet. Eller de ca. 100 andre som blir drept i trafikken hvert år.