I mange år har det vært snakket om etterslepet på vegnettet vårt og dette gjelder også rekkverk. Etterslepet på veg har vokst over mange år, og er til stadig bekymring for etater, politikere og brukere. For konsekvensen av det store etterslepet er farlige veger som både tar liv og gir samfunnet store kostnader.

I Statens vegvesens rapport nr. 75 (februar 2012) «Hva vil det koste å fjerne forfallet på riksvegnettet?» og nr. 183 (februar 2013) «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?» er det stipulert at etterslepet på vegutstyr og miljøtiltak vil koste henholdsvis 6-9 og 2-3 milliarder kroner å fjerne. Disse tallene har en usikkerhet på ±25%, og de inneholder selvfølgelig ikke bare rekkverk, men også annet vegutstyr som for eksempel murer, støyskjermer, belysning, vegmerking og skilt. Det er likevel store summer knyttet til etterslep på rekkverk. I tillegg kommer etterslepet på kommunale veger som det ikke er noen grunn til å tro er mindre per kilometer enn for det øvrige vegnettet. Kanskje heller motsatt.

De siste 15 årene har det vært store endringer i kravene til veg- og brurekkverk. Forskning, ulykkesanalyser og statistikker har gitt oss mye ny kunnskap som gradvis har blitt bakt inn i rekkverksnormalen og dens to veiledere. Denne nye kunnskapen har heldigvis ført til endringer, og vi har sett en klar tendens til strengere krav for hver eneste revisjon av regelverket knyttet til rekkverk.  

Stadig strengere krav har ført til at mye av det rekkverket som ble montert for bare noen få år siden ikke lengre er i henhold til dagens krav. I tillegg er det mye rekkverk som har blitt for lavt, har seget ut eller har skader etter brøyting, påkjørsel eller er svekket på grunn av råte eller rust.

Når vi kjører langs norske veger i dag er dette de vanligste problemene vi ser på eldre rekkverk:

• Rekkverket er for kort

• Rekkverket er for lavt

• Rekkverket har for dårlig innfesting

• Rekkverket har for lav styrkeklasse

• Rekkverket har for liten stivhet i forhold til tilgjengelig utbøyingsrom

• Rekkverket har ikke godkjente ender eller overgangsrekkverk

• Rekkverket er svekket etter påkjørsel som ikke er reparert eller av råte, rust eller forvitring

​

Disse skadene og feilene vil gi ulike grader av forringelse av rekkverket, men fellesnevneren er at dette svekker rekkverket og/eller gjør det mindre i stand til å redde liv. I noen tilfeller kan det til og med føre til mer alvorlige konsekvenser enn om rekkverket ikke var der i det hele tatt.

Rekkverksnormalen er under revisjon nå, og det er ingen grunn til å forvente lemping på kravene. Men det hjelper ikke bare å stramme inn på kravene for ny veg hvis det ikke tas tak i alt som faktisk står der fra før. For det er her mengden rekkverk befinner seg. På allerede eksisterende veger. Veger som kanskje har vært sikret i flere tiår, men som ikke lenger er sikret i henhold til dagens krav på grunn av forfall, manglende vedlikehold eller strengere krav.

De siste årene har det heldigvis blitt mer og mer fokus på å redusere etterslepet på vegene våre. Og i løpet av de siste få årene har det i enkelte områder blitt satt i gang et kartleggingsarbeid av tilstanden på rekkverk for å se hvor omfattende problemet er. Vi ser at det dukker opp tilstandsregistrering i kontraktene, og vi hører at Statens Vegvesen også gjør egne kartlegginger. Dette synes jeg det nesten er grunn til å heise flagget for. Jeg mener det er et stort behov for å få en skikkelig oversikt over dette. Om det skal være noen mulighet for å nå frem politisk for å få bevilgninger til å gjøre noe med dette etterslepet, må en få dokumentert hvor stor det faktisk er, og hva det vil koste å få det opp til dagens standard.  Jeg håper dette arbeidet blir gjennomført over hele landet så fort som mulig, og at det blir brukt fornuftig når vi har tallene på bordet.

Vårt felles mål er færrest mulig drepte og hardt skadde på norske veger. Og ved å få mer fokus på å få opp standarden på sikringen av eksisterende veger vil vi få et betydelig sikrere vegnett. Det er tross alt flest kilometer eksisterende veg, og ved å gjøre disse trygge vil vi få færre ulykker med alvorlige konsekvenser. 

Og bare for å ha sagt det;  jeg anser at optimal sikring av nye veger er en selvfølge.