Å avslutte et rekkverk er en av de mest utfordrende oppgavene vi har. Ikke fordi det er teknisk vanskelig, men fordi valg av løsning og plassering kan utgjøre forskjellen på en god løsning som redder liv, og en dårlig som kan ta liv. Dette var også årsaken til at jeg valgte å skrive masteroppgaven min om rekkverksender. Endene har faktisk vært en utfordring i hele det moderne rekkverkets historie.

Før 1960 ble det viet liten oppmerksomhet til vegens sideterreng. Utforkjøringsulykker ble sett på som den forulykkedes egen feil. Denne holdningen førte til mange livsfarlige punkter langs vegene. Blant annet ble rekkverk avsluttet uten noen form for sikring av enden. I takt med den økende trafikken så en flere og flere ulykker der kjøretøy ble spiddet på endene, og på midten av 1960-tallet begynte en i USA å se på hva en kunne gjøre for å redusere antallet ulykker og følgene av disse. For å eliminere problemet med spidding ble ”The Texas Twist” utviklet. Dette gikk ut på at den siste skinnen ble vridd 90 grader og ført ned i jorden (nedført ende). Dette løste problemet med spiddingen, men førte til et nytt problem med velting. Nedførte rekkverksender var likevel en enkel og billig løsning på problemet med spidding av kjøretøy, og denne løsningen ble raskt implementert i hele USA. Utover 70-tallen startet de med en mer systematisk innsamling av erfaringer, praksiser og kunnskap for å utarbeide retningslinjer. Man fikk dermed bedre oversikt over problemene med hopp og velting som følge av påkjørsel av nedførte ender, og satte i gang arbeidet med å utvikle andre typer avslutninger.

I Norge skjedde det flere stygge ulykker med butte ender i 1973, og Statens vegvesen sendte derfor ut brev til alle vegkontor i Norge og ga beskjed om at rekkverksenden måtte bøyes ned. I den norske rekkverksnormalen ble nedførte ender påkrevd. Normalt skulle det brukes 12 meters nedføringer, men regelverket tillot også nedføringer over 4 meter der det var behov for åpninger til eiendommer og lignende. Normalene ble ikke lest godt nok rundt omkring, og den normale praksisen ble å bruke 4 meters nedføringer. Praktiske erfaringer viste at nedføringene var mye sikrere enn butte ender. Men en så også det at disse nedføringene førte til en del stygge ulykker der nedføringene førte til at kjøretøy som traff dem, fikk et hopp. Hopp førte ofte til velt, og velt resulterte veldig ofte til personskader. Spesielt var disse ulykkene å se på de bratte 4 meters nedføringene, men også på 12 meters nedføringer. 

På 0-visjonskonferansen som ble avholdt i Polen i høst ble det gjennomført to fullskalatester for å demonstrere hva som som kan skje ved påkjørsel av disse to endetypene:

   

 

Det er ikke vanskelig å se hvordan disse hendelsesforløpene har ført til mange drepte og skadde i trafikken. Spesielt på den butte enden som går gjennom hele bilen og ut bakluken. Og det er dessverre ikke vanskelig å se for seg konsekvensene dersom det var et barnesete i baksetet på den bilen.

Først på 1990-tallet begynte det å komme rekkverksender produsert i USA til Norge. Tyskland og Storbritannia hadde vært tidligere ute, men i Norge antok en at disse nye rekkverksendene var laget for store motorveger, og at de derfor ikke var egnet i lille Norge. Sverige var derimot tidligere ute med å få nye rekkverksender inn i normalene, og de ble etter hvert et foregangsland i bruk av energiabsorberende ender. 

I 2001 kom den europeiske standarden EN 1317, og det ble satt krav til testing og godkjenning av rekkverksendene. I Norge førte dette til utvikling av den nye rekkverksnormalen Hb 231 Rekkverk i 2003, og en fikk strengere krav til hvilke rekkverksender en kunne bruke. Blant annet ble 4 meters nedføring forbudt å bruke innenfor sikkerhetssonen, og nedføringer generelt ble bare tillatt på veger med lave hastigheter.

Dagens løsninger kalles energiabsorberende ender eller terminaler. Disse absorberer bevegelsesenergien og stanser på den måten et kjøretøy over en kort strekning. En har meget gode erfaringer med denne typen ender, og vi har veldig mange eksempler på at disse har reddet liv. Det kommer stadig nye produkter av denne typen ender på markedet, og Norge og Sverige er i dag foregangsland innen bruk av sikre rekkverksender.